Eeeeendelig...

Litt sol og varme var alt som skulle til! Lykken er stor når tomatene omsider titter frem. Nå får det holde med sur vind og mye nedbør (- tok piffen av mange små planterspirer her gitt...). Nå var det godt med varme og sol, og alle i hagen ble glade! Nå må man bare luke unna ugress (det er jo ikke sååå gøy...) og ta alle skudd i bladhjørnene på tomatplantene...

Pasjonsblomst en kald mai

Oj, oj...hvor blir det av tiden?...og hvorfor har ikke alle blomstene blomstret slik de skal og hvorfor skinner ikke solen hele tiden?...sukk....Jeg satser friskt på at det kommer seg etterhvert, og har en etterlengtet fridag med full fokus i hagen (-igjen..). I mellomtiden har vi hatt gjester som hadde med en fantastisk blomst! Pasjonsblomst, eller Passiflora caerulea om du vil. Og utseendet er jo helt utrolig? Barna er superfasinert og den gir oss stoor glede innomhus (den skal vel neppe ut før det har blitt varmere..). Bomsterbladene skal man kunne lage te av, mot stress (skal selvfølgelig prøves...mens bladene kan inneholde cyanid, så de skal vi ikke lage noe med som skal inn i munnen..;-) )Så krysser vi fingre for litt sol og varme til de stakkars spede blomstene utenomhus, som har blitt plassert ut i en kald mai måned....

Hufsetufs

Så mens våren bestemte seg for å stå på hvil i noen dager, og gi oss skikkelig hufsetufs-vær, var tiden inne for å plante det som passer når været er sånn på heltid fra høsten av; nemlig gresskar! Ungene elsker å skjære ut gresskar til Halloween, og i år skulle vi se om de vil gro i egen hage (gresskarene altså...). Vi kjøpte en barnefrø-pose med noen store halloween-gresskar-frø/kjerner, og nå er de allerede på vei opp gitt! Gresskar vokser fort visstnok og kan på rekordtid bli store og flere kilo tunge. Halloween-gresskarene har hardt skall, store frø og egner seg heller ikke spesielt til mat. Jeg håper bare ikke dyra spiser de når de blir satt ut i hagen etterhvert?...Blir gøy for ungene å følge med ihvertfall!

Japansk kirsebærtre

Jeg skulle egentlig ha en Snømagnolia...men det hadde de ikke....snufs... Og gartneren med tattis oppover hele nakken og hodeskallen (-når begynte gartnere med det??) mente at jeg kunne kjøpe et Prunus Serrulata Amanogawa hvis jeg også var på jakt etter et japansk kirsebærtre som alternativ. Det var veldig fint og søtt.....så da kjøpte jeg det!
Lykkelig over å ha fått et japansk kirsebærtre! (mamma mente jeg ihvertfall burde hatt med kirsebær..;-))
Når jeg kom jeg å sjekket, ble jeg klar over at det var en av disse høye smale. Ja,ja...da ble plasseringen bare enda enklere....så får vi se om det vil trives i lille-hagen? Masse blomster og et pent tre, så jeg er strååålende fornøyd! :-)